|
Politisk system: Forbundsrepublikk Statsoverhode: Christian Wulff, CDU Regjeringssjef: Dr. Angela Dorothea Merkel, CDU Utenriksminister: Dr. Guido Westerwelle, FDP
Politiske partier
|
Navn på parti |
Partileder |
Oppslutning ved siste valg |
|
CDU |
Angela Merkel |
27,3 prosent (33,8 m/CSU) |
|
SPD |
Sigmar Gabriel |
23 prosent |
|
FDP |
Guido Westerwelle |
14,6 prosent |
|
Die Linke |
Klaus Ernst og Gesine Lötzsch |
11,9 prosent |
|
De grønne |
Claudia Roth og Cem Õzdemir |
10,7 prosent |
|
CSU |
Horst Seehofer |
6,5 prosent |
Forrige nasjonale valg (dato): 27. september 2009 Neste nasjonale valg (dato) : September 2013
Innenrikspolitikk
Angela Merkel (CDU) ble etter valget i 2009 leder av sin andre koalisjonsregjering, denne gang med det liberale FDP som partner. FDP-leder Guido Westerwelle er visekansler og utenriksminister. Det sosialdemokratiske partiet SPD gjorde sitt dårligste valg i forbundsrepublikkens historie, og gikk over i opposisjon etter å ha regjert Tyskland sammen med CDU siden 2005, og før det i koalisjon med De grønne 1998-2005.
Reform av helse- og sosialpolitikken, familiepolitikk og energipolitikk sto sentralt i Merkels første periode. Innen familiepolitikken er det innført foreldrepenger og foreldrepermisjon. Det er en stor utfordring for Tyskland å møte befolkningsøkningen, og de har et stort antall høyt utdannede kvinner som de ønsker å få ut på arbeidsmarkedet.
Energipolitikk står høyt på den tyske politiske dagsordenen, hvor det legges stor vekt på å sikre de strategiske og langsiktige energiforsyningene. Russland er den største og Norge den nest største eksportøren av olje og gass til Tyskland.
Utenrikspolitikk
Tyskland har siden gjenforeningen styrket sin nasjonale identitet. Internasjonalt inntar Tyskland en stadig mer sentral rolle, og tysk utenrikspolitikk preges av den tette integrasjonen i Europa. Den tyske regjeringen legger tradisjonelt stor vekt på forpliktende internasjonalt samarbeid og særlig på arbeidet innen multilaterale organisasjoner som FN, EU, NATO. Landet framstår ofte, også i EU-samarbeidet, som konsensusbygger. En sentral målsetting i tysk politikk er å styrke den transatlantiske dialogen og å videreutvikle den europeiske integrasjonen. Et nært samarbeid med Russland er også prioritert.
Sentrale elementer i tysk utenrikspolitikk er å arbeide bevisst og aktivt for fred, demokrati, menneskerettigheter og dialog mellom kulturer. FN er en sentral arena for konfliktforebyggende og fredsbevarende arbeid. Det tyske engasjementet er omfangsrikt. Med over 4000 soldater er Tyskland tredje største troppebidragsyter til Afghanistan. Sikkerhet og gjenoppbyggingsarbeid prioriteres. De tyske styrkene er i likhet med de norske konsentrert i Nord-Afghanistan. Tyskland ønsker reform av FN, og går inn for fast medlemskap i FNs sikkerhetsråd. Tyskland er medlem av Sikkerhetsrådet 2011-2012.
Europapolitikk
Tyskland er EUs viktigste medlemsland, men høyest innbyggertall og den største økonomien. Utvidelse og fordypning av samarbeidet i EU er en sentral søyle i tysk utenrikspolitikk. De tysk-franske forbindelsene, som preges av hyppige bilaterale møter på alle nivåer og saksområder, er et drivverk i EU-samarbeidet. Tyskland har framstått som lederen i EU-kretsen under statsgjeldskrisen i eurosonen.
Tyskland har tradisjonelt vært en pådriver for EUs øst-utvidelse, som er blitt betraktet som en fortsettelse av landets egen forsoningspolitikk etter krigen og gjenforeningen etter den kalde krigen. Regjeringen støtter tyrkisk EU-medlemskap, selv om CDU/CSU foretrekker et privilegert partnerskap. Tyskland mener Lisboa-traktaten er et viktig ledd i arbeidet med å gjøre EU mer effektivt og styringsdyktig.
|